Gadgetshowto
Hver internettbruker i disse dager må ha kommet over begrepene IPv4 og IPv6. Du har kanskje hørt folk si at IPv6 er bedre enn IPv4 og at det er fremtiden. Men hva står egentlig for begrepene IPv4 og IPv6, og hva er det som gjør sistnevnte overlegen? Hvis du er forvirret av de samme spørsmålene, så les videre, mens vi diskuterer IPv4 vs IPv6, og se bedre på internett med internettprotokoller. Men først, la oss diskutere hva som er internettprotokoller.
Hva er IP?
De Internett-protokoll eller IP er den viktigste kommunikasjonsprotokollen innen internettprotokollpakke for videreformidling av datagrammer over nettverksgrenser. Internett-protokollen har en rutefunksjon som muliggjør inter-nettverk mellom forskjellige enheter over hele kloden, og effektivt etablerer nettverket som vi kaller internett. IP er ansvarlig for å adressere verter, kapsle inn data i datagrammer, og dirigere datagrammer fra en kildever til en destinasjonsvert på tvers av ett eller flere IP-nettverk. I Lehman-termer inneholder IP sett med regler og retningslinjer som må følges mens du overfører data over et hvilket som helst nettverksspekter.
IPv4 vs IPv6: Hva mener de?
Internet Protocol Version 4 (IPv4) er den fjerde versjonen av Internet Protocol (IP). Den ble opprinnelig distribuert for produksjon i ARPANET i 1983 og har siden den gang vokst til å rute det meste av internettrafikken i dag. IPv4 er en tilkoblingsfri protokoll som er implementert på nettverk som bruker pakkesvitsjing. Den fungerer etter best mulig leveringsmodell, noe som betyr at de får uspesifisert variabel bithastighet og leveringstid, avhengig av gjeldende trafikkbelastning. Det garanterer ikke levering, og det garanterer heller ikke riktig sekvensering eller unngå duplikatlevering. 
Internet Protocol Version 6 (IPv6) er den siste versjonen av Internet Protocol og den trinnvise oppdateringen til IPv4. I hovedsak er IPv6 en Internet Layer-protokoll for pakkeomkoblet internettbearbeiding og gir endagram-datatransmisjon over flere IP-nettverk, og følger nøye med designprinsippene som ble utviklet i forrige versjon av protokollen. IPv6 ble første gang formelt beskrevet i Internett-standarddokumentet RFC 2460, utgitt i desember 1998, men har begynt å eksistere på enheter siden slutten av 2006. 
IPv4 vs IPv6: Detaljerte forskjeller
| IPv4 | IPv6 | |
|---|---|---|
| Adresse | 32 bits (4 byte) 12: 34: 56: 78 | 128 bits (16 byte) |
| Eksempel | 12: 34: 56: 78 | 1234: 5678: 9abc: def0: 1234: 5678: 9abc: def0 |
| Pakke størrelse | 576 byte kreves, fragmentering valgfri | 1280 byte kreves uten fragmentering |
| Pakkefragmentering | Rutere og sendende verter | Sender bare verter |
| Pakkeoverskrift | Identifiserer ikke pakkeflyt for QoS-håndtering Inkluderer en kontrollsum Inkluderer opsjoner opptil 40 byte | Inneholder felt for flytetikett som spesifiserer pakkestrøm for QoS-håndtering Inkluderer ikke kontrollsum Ekstensjonshoder som brukes til valgfrie data |
| DNS-poster | Adresse (A) poster, kart vertsnavn Peker (PTR) poster, IN-ADDR.ARPA DNS-domene | Adresse (AAAA) poster, kart vertsnavn Peker (PTR) poster, IP6.ARPA DNS-domene |
| Adressekonfigurasjon | Manuelt eller via DHCP | Stateless address autoconfiguration (SLAAC) using Internet Control Message Protocol versjon 6 (ICMPv6) eller DHCPv6 |
| IP til MAC-oppløsning | kringkaste ARP | Multicast nabooppfordring |
| Lokal ledelsesgruppeadministrasjon | Internet Group Management Protocol (IGMP) | Multicast Listener Discovery (MLD) |
| Kringkaste | Ja | Nei |
| Multicast | Ja | Ja |
| IPSec | valgfri, ekstern | kreves |
Hvorfor behovet for IPv6?
IPv4 bruker bare 32 bits til sine internettadresser. Hva dette egentlig betyr er at IPv4 kan støtte opptil 2 ^ 32 Totalt IP-adresser, som utgjør 4.294.967.296 (4,29 milliarder). Selv om dette ser ut til å være et stort tall, overstiger det estimerte antallet enheter som kobler seg til internett 20 milliarder, og antallet ser ut til å vokse dag for dag. Som sådan må IP-adressen til alle enheter være spesifikk og unik, og med det økende antall brukere går vi tom for IPv4-adresser.
IPv6 bruker derimot 128-bits internettadresser. Dette betyr at protokollen kan støtte opptil 2 ^ 128 IP-adresser totalt, som omtrent kommer til å være 340,282,366,920,938,000,000,000,000,000,000,000,000,000 (Tre hundre og fyrre undecillion, to hundre og åtti desillioner, tre hundre sekstiseks nonillion, ni hundre og tjue octillion, ni hundre og trettiåtte septillions) (ja, det stemmer!). I hovedsak er IPv6-standarden mer enn nok til å holde Internett i drift veldig, veldig lenge.
Fordeler med IPv6
IPv6, sammen med å øke antall tilgjengelige adresser, kommer også med ytterligere fordeler. Ved hjelp av IPv6 er behovet for nettverksadresseoversettelse (NAT) utryddet, som tidligere ble brukt til å bevare global adresseplassallokering på grunn av mangel på IPv4-adresser. I tillegg IPv6 også fjerner muligheten for private adressekollisjoner, sammen med bedre multicast-ruting.
Sammenlignet med IPv4-standardene har IPv6 et enklere headerformat, som muliggjør enklere og mer effektiv ruting. Det gir også en økning i kvaliteten på tjenesten (QoS), også referert til som "flytmerking". For ikke å glemme, IPv6 har sin egen innebygde autentiserings- og personvernstøtte og har fleksible alternativer med støtte for utvidelser. Samlet sett gir IPv6 også enklere administrasjon og tar farvel med Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP).
IPv4 til IPv6: Bryteren
Utarmingen av IPv4 var blitt spådd for mange år siden. I 1993 ble Classless Inter-Domain Routing (CIDR) introdusert, som senere ble erstattet med omfattende bruk av Network Address Translation (NAT). Mens begge metodene fungerte, var de bare midlertidige midler for å forsinke utmattelsen av IPv4-adressen. I hovedsak er byttet til IPv6 nødvendig, men fremgangen har gått sakte. For å gjøre bryteren, programvare og rutere krever endringer for å støtte det mer avanserte nettverket, noe som vil ta tid og penger.
Fra og med 2014, IPv4 hadde fremdeles mer enn 99% av verdens internettrafikk. Til tross for et tiår lang utviklings- og implementeringshistorikk som en Standard Track-protokoll, øker den generelle verdensomspennende distribusjonen av IPv6 sakte. Per 22. juli 2017 nådde andelen brukere som nådde Google-tjenester med IPv6 20,1% for første gang, og vokste med rundt 7,2% per år, selv om det varierer mye etter region. Mens enheter vedtar IPv6-standardene, er antall nettverksleverandører som bytter til IPv6 er fortsatt ganske lavt. I mellomtiden kjører IPv4 og IPv6 effektivt som parallelle nettverk, selv om utveksling av data mellom disse protokollene krever spesielle gateways.
SE OGSÅ: Hva er Dark Web og hvordan få tilgang til det?
IPv4 vs IPv6: Den uunngåelige endringen
Mangelen på IPv4-adresser er her, men heldigvis har vi IPv6. Med 2 ^ 32 adresser (jeg skal ikke sitere det nøyaktige antallet igjen), bør IPv6-standarden lett tåle tidstesten. Alle de nyeste enhetene kommer med IPv6 som standard, og selv om du ikke har lagt merke til det, er sjansen stor for at du allerede har byttet til IPv6. Byttet til IPv6 er nødvendig og uunngåelig, en du snart vil gjøre. Eller, for å være ærlig, med tanke på at enhetene rundt deg så vel som Internett-leverandøren din allerede har byttet til den, vil du også bytte.
Så det er alt det er til diskusjonen om IPv4 vs IPv6. Fortell oss dine tanker om den neste store tingen i verden av internettprotokoll i kommentarfeltet nedenfor.
